Er det farlig med tungmetaller i sjokolade?

Tungmetaller som kadmium finnes naturlig i jordsmonn mange steder i verden, og planter som kakaotreet kan ta opp slike stoffer gjennom røttene. Dette gjør at kakao, og dermed sjokolade, i prinsippet kan inneholde spor av tungmetaller uten at det handler om forurensning i produksjonen.

Hva mener myndighetene om risikoen?

EU-kommisjonen har, basert på risikovurderinger fra EFSA (European Food Safety Authority), fastsatt spesifikke maksimumsgrenser for hvor mye kadmium ulike kakao- og sjokoladeprodukter kan inneholde. Disse grensene er utformet nettopp for å sikre at den totale eksponeringen for kadmium gjennom kosten, inkludert sjokolade, holdes innenfor det som regnes som trygge nivåer ved normalt konsum over tid.

Det betyr at reguleringen ikke er en generell advarsel mot sjokolade, men et verktøy for å håndtere en kjent og naturlig kilde til tungmetaller i visse kakaoprodukter, og sikre at markedet fungerer innenfor definerte trygghetsmarginer.

Er lovlig omsatt sjokolade trygg å spise?

Produkter som selges lovlig i det norske og europeiske markedet skal overholde de fastsatte grenseverdiene, og dette følges opp gjennom tilsyn og stikkprøver fra relevante myndigheter. For de fleste forbrukere som spiser sjokolade i moderate mengder som del av et ellers variert kosthold, regnes risikoen knyttet til tungmetaller i slike produkter som lav.

Det er likevel viktig å presisere at "lav risiko ved normalt konsum" ikke er det samme som at tungmetaller er helt fraværende. Grenseverdiene er satt med sikkerhetsmarginer, men de er ikke null, og dette er en villet del av hvordan matforskrifter fungerer for stoffer som naturlig forekommer i råvarer.

Hvorfor omtales akkurat kakao og sjokolade i denne sammenhengen?

Sammenlignet med mange andre matvarer har kakao vist seg å kunne ha forholdsvis høyere og mer varierende kadmiuminnhold, avhengig av hvor bønnene er dyrket. Dette har gjort kakao og sjokolade til et fokusområde for regulatorisk oppmerksomhet internasjonalt, og er en viktig grunn til at EU har egne, kakaospesifikke grenseverdier fremfor kun generelle matvaregrenser.

Denne oppmerksomheten bør leses som et tegn på at systemet fungerer, ikke som bevis på at sjokolade generelt er farlig. Reguleringer av denne typen etableres nettopp fordi myndighetene har identifisert en kilde som krever spesifikk oppfølging, og fastsetter deretter grenser som skal fange opp og begrense denne risikoen.

Hva med langvarig og svært høyt inntak?

Risikoen knyttet til tungmetaller i kosten generelt er størst ved langvarig og gjentatt høyt inntak over tid, ikke ved enkeltstående forbruk. Kadmium skilles ut svært langsomt fra kroppen og kan derfor akkumuleres ved vedvarende høy eksponering fra flere kilder i kostholdet samlet, ikke bare fra sjokolade alene.

For personer med et vanlig og variert kosthold, der sjokolade spises i moderate mengder og ikke utgjør en dominerende andel av det daglige kaloriinntaket, er dette i praksis lite relevant. Det er summen av eksponering fra alle kostholdskilder over tid som er avgjørende, og grenseverdiene er nettopp satt for å ta høyde for dette helhetsbildet.

Oppsummert

Tungmetaller som kadmium kan forekomme naturlig i kakao og dermed i sjokolade, men EU/EFSA har innført grenseverdier spesifikt for å holde eksponeringen innenfor trygge nivåer ved normalt konsum. For de fleste forbrukere som spiser lovlig omsatt sjokolade i moderate mengder, regnes risikoen som lav, mens spørsmål om svært høyt og langvarig inntak hører hjemme i en bredere vurdering av hele kostholdet, ikke sjokolade isolert sett.